Din arbeidsglede er ditt ansvar! Slik får du det til

Vi talte for en tid tilbake med fire nyutdannede sykepleiersker som nettopp hadde fått deres aller første jobb på den samme barneavdeling på et sykehus. De startet noenlunde samtidig og oppdaget fort, at der var noe helt galt på avdelingen deres. Stemningen mellom de ansatte var forferdelig og arbeidsgleden manglet fullstendig. Legene var sure på sykepleierskene. Sykepleierskene var sure på over-sykepleiersken.

Hva gjør man da som nyansatt sykepleier? Tenker man “Det er ikke behagelig, men slik er det åpenbart å være ansatt i sunnhets-vesenet”? Skal man tenke “Hold nå opp, da har jeg ikke lyst til å være sykepleierske”. Eller skal man si “Det er godt nok ille, det må ledelsen gjøre noe med”?

De fire gjorde noe helt annet og mye bedre – les hva til sist i denne bloggen.

Hvis ansvar er det egentlig å skape arbeidsglede?

Hvem har egentlig ansvaret for din arbeidsglede? Hvis det er sluttet å være gøy å gå på jobben, hvem skal da ta tak og gjøre noe? Kan du sitte deg tilbake, og vente på at sjefen gjør noe? Er det dine kolleger, som skal sørge for, at du har det bra på jobben? Skal samfunnet interferer og sørge for bedre arbeidsplasser?

Nei. Din arbeidsglede er ditt ansvar og ingen andres.

Det er ikke sjefens ansvar, kollegenes ansvar, virksomhetens ansvar eller samfunnets ansvar. Det er ditt!

Der er mange ting som har innflytelse på din arbeidsglede. Selvfølgelig påvirker dine kolleger og din sjef din arbeidsglede. Selv været påvirker arbeidsgleden – det er nå engang nemmere å være glad på en solskinnsdag. Men ansvaret er og bliver ditt. Og helt konkret er der fem punkter, hvor du skal ta ansvar.

1: Velg at du vil ha arbeidsglede.
Du skal ville være glad på jobben. Hvis ikke du har lyst til å ha arbeidsglede, er der ingen som kan gjøre noe for deg. Og mange mennesker har dessverre avfunnet seg med, at have jobber som ikke gjør dem glade. De går på arbeid dag ut og dag inn, år ut og år inn, men er aldri riktig glade på jobben. Velg arbeidsgleden til. Det betyr ikke, at du så automatisk bliver glad, men det skal starte med det valg.

2: Kjenn deg selv.
Du skal kjenne deg selv godt nok til å vite, hva som gir deg arbeidsglede og hva som dreper din arbeidsglede. Hvis ikke du vet det – hvem skulle da?

3: Si ifra.
Hvis der er noe du gjerne vil ha mer av på jobben, eller noe du gjerne vil bli kvitt, da skal du si ifra om det. Du kan ikke vente på, at din sjef eller dine kolleger leser tankene dine og regner ut hva som er galt for deg.

Jeg hadde engang selv et veldig stort problem med arbeidsgleden: En av mine kolleger drakk kaffe hele dagen – og slubret alltid. Høyt! Det drev mig til vanvidd. Til sist begynte jeg å få nervøse trekninger, hver gang han rakte ut efter koppen sin. Men jeg fikk aldri sagt det til ham, så han blev selvfølgelig ved å slubre i kaffen sin. Det er altså alt annet li nemmere, å få det som man gjerne vil ha’ det, hvis man siger ifra!

4: Gjør noe.
Så lenge vi alle sammen sitter på enden vår og venter på, at noen kommer og gir oss arbeidsglede, da skjer der, korrekt gjettet – ingenting. Vi skal opp av stolen og gjøre noe! Og det betyr noe om vi gjør det. Hvis alle på en arbeidsplass gjør en liten ting hver dag for å skape arbeidsglede, kan man gjøre en stor forskjell på kort tid.

5: Spre arbeidsglede.
Hva skal man da gjøre for at få arbeidsglede? Det morsomste og det som virker best, er å spre arbeidsglede til de mennesker man arbeider sammen med. Der er mange ting du kan gjøre. Gi kollegaene dine ros. Tag en koseprat over en kopp kaffe med en kollega. Husk å si “god morgen” når du kommer på jobb. Ta deg tid til å lytte til andre. Giv en hjelpende hånd. Ikke alene er det moro å gjøre andre glade, men arbeidsglede smitter, så det kommer det rett tilbake til deg selv.

Du skal altså ta ansvaret for din egen arbeidsglede. Velg å skap arbeidsglede der du er nå, og hvis det ikke lar seg gjøre, da kom deg videre til en annen jobb der du kan være glad og spre glede. Så lenge du flytter det ansvar det er å bytte jobb over på andre er du et offer. Offermentaliteten sir “jeg har det dårlig – det må noen gjøre noe med”. Men det er ikke sandheten

. Sandheten er, at du selv kan gjøre noe, at du har kontrollen over dit eget arbeidsliv.

Sykepleierskene, hva gjorde de da? 

De fire sykepleiersker på barneavdelingen gjorde presis det. I stedet for at sitte å vente på, at oversykepleiersken gjorde noe eller på at hospitals ledelsen skred inn, da tok de selv noen grep.

Og der skulle ikke veldig mye til. De pratet med oss for å få litt gode råd. De holdt en sommerfest for avdelingen. De hang plakater opp med glade budskaper. Og viktigst av alt, de introduserte deres “elefantorden”, en lille plysjs-elefant i en sikkerhetsnål, som de kan gi til en kollega som de gjerne vil rose eller takke. Kollegaen bærer elefanten på kitlen i et par dager, og gir den da videre til en annen.

På bare noen få måneder fikk de fire yngste og sist ansatte medarbeidere i avdelingen vendt stemningen 180 grader, så det nå var gøy og koselig at komme på arbeid.

Hvor alle før hadde gått og sytet og surket, pratet dårlig om hverandre, var der nå en glad, positiv stemning. Folk var mye mer avslappet og smilende. De hjalp hverandre og bakket hverandre opp. Der var mye mindre stress og hastverk. Det kunne de fire unge sykepleiersker selv merke. Det kunne deres kolleger merke. Det kunne legene merke. Og det kunne især de syke barn på avdelingen og deres foreldre merke!

Og alt det, fordi de tok ansvaret for deres egen arbeidsglede!