Hvordan skape sult i paradis? – Fritt frem for skulk eller fritt frem?

Skru opp for livet!                                       

Ditt liv – Ditt valg!

Av Henrik Mærsk, Målsetningsekspert, mental trener, foredragsholder og motivator

Aldri har fraværet vært høyere, frafallet større og sanksjonsmuligheten færre var overskriften i A-magasinet #11, 14 mars 2014.

Noen mener friheten til de unge er al for stor og ødeleggende for de unges skolegang. Det er for lett bare å bli borte. Andre mener det er foreldrenes ansvar å oppdra barna sine bedre.

«Andre lande har også alvorlige problemer med frafall og fravær» sir direktør i utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim i samme artikkel. Det kan jo være sant det, problemet er bare, at det fakta ikke løser noe som helst her i Norge. Jeg har svært ved å se hva andre landes problemer kan gjøre med Norges utfordringer på området.

I en annen artikkel fra Aftenposten fra 14 mars 2014 uttaler politisk nestleder i elevorganisasjonen, Truls Sætrang, at elevene ikke ønsker å være på skolen, de føler ikke undervisningen har relevans og der av ingen motivasjon. Han sir det er krevende å være ung i dag. Sosiale medier skaper et press, et konstant behov for å være påskrudd. Det er svært å skru av livet for å levere på skolen. Skolen har svært ved å nå ut. På spørsmålet om «elevene gjør noen feil i det hele tatt?» svarer Sætrang, «Elevene er et resultat av skolen de går i!».

Nei! Elevene er et resultat av den innsats de legger ned i den skolen de skal være mer enn takknemlig for finnes.

Det får meg til å sitere et sitat tatt fra et av verdens beste prestasjonsmiljøer, nemlig miljøet rundt de Jamaicanske sprintere:

«It isn’t about the facilities but what you put into the facilities».

Her hadde man ikke de beste baner å løpe på. Treningssenteret var ute i det fri og satt sammen av gammelt jern. Årsaken til dette var å skape sult og bruke det man hadde til rådighet. Filosofien var, at topp fasiliteter blott ville skape tilfredshet og ta bort lysten til å jobbe hardt for å prestere. Og når noen av super-sprinterne uttaler seg om de viktigste ingredienser i oppskriften suksess, uttalte blant annet Usain Bolt, at sulten til å utvikle seg var det viktigste og langt viktigere enn fine forhold, var det å ha sultne treningskammerater til å pushe enn frem mot suksess. Resten er historie!

Skru opp for livet

Men hey, meningen er jo ikke å skru av livet, meningen er å skru opp for livet! Finne meningen med hele greier, finne det en har lidenskap for og jobbe strukturert og målrettet for å skape det liv en ønsker å ha. Undervisningen i skolen er en del av dette. Å tilegne seg kompetanser og ferdigheter i et boklig perspektiv er en del av «livets utdannelse», det er et privilegie vi alle har.

Jeg tror personlig, at nåtidens unge fullt ut skjønner at skolen er viktig, at læring, kompetanse og boklige ferdigheter er absolutt nødvendige. De er jo tross alt ikke dumme. De har foreldre der selv har «gått i livets skole» og dermed kjenner til viktigheten av skolen. De klarer bare ikke å sette det inn i en større sammenheng, de klarer ikke å se hva de skal bruke det til, fordi de ikke har et klart mål og en klar mening med livet sitt.

Hva med livet da? Noen gange har man på fornemmelsen at de ikke helt skjønner seg på livet. Ja livet er vanskelig! Som en berg og dal bane, med oppturer og nedturer. Noen ting velger en selv, mens andre ting er obligatoriske, fordi vi av erfaring kjenner til viktigheten av det. Herunder hører skolen. Men hva er meningen med livet? Hva vil man bruke det til? Hva er viktig for en og hvorfor er det viktig? Svarer man på noen av de essensielle spørsmålene og setter seg noen attraktive mål for fremtiden sin, da vil jeg påstå det hele straks begynner å gi litt mer mening.

Hvor mye arbeides der med målsetting og personlig utvikling hos dagens unge? Jeg er litt usikker, men jeg tør påstå, al, al for lite.

Om man vil skru av eller på livet velger man selv. Om man vil skru av eller på Facebook velger man selv. Om man vil bruke livet lidenskapelig, stå for noe og være noe bestemmer man også selv.

Jeg tror vi må skape en arena der unge får muligheten til å forholde seg til seg selv som person. På den måten vil vi kunne skape nysgjerrige unge mennesker på en misjon, unge mennesker med en agenda og et ønske om å oppnå noe. Ved å ha fokus på personlig utvikling, ved å gi de unge noen verktøyer, de mentalt kan bruke til å navigere seg gjennom livet og bruke alle de kompetanser og ferdigheter de har med seg fra før, får vi noen sultne ungdommer der blir klar til å erobre verden og gjøre den til et fantastisk sted å være for de generasjoner der kommer etter dem. Som generasjonene før oss har skapt det samfunnet vi lever i, i dag.

Det handler om å se seg i speilet og ikke kun ut av vinduet

Det nevnes i samme artikkelen at «det må også tas hensyn til at psykiske problemer blant ungdom skyter i taket. Angst, depresjoner og atferdsproblem er et stort problem. Livet er vanskelig. Da er ikke motivasjonen til skolen på topp».

Personlig tror jeg det vanskelige for mange unge er å innse at det meste er opp til en selv og av denne årsak kommer mange unge til å føle seg utbrente fordi de ikke brenner for noe. De bare cruiser fremover og prøver på å leve opp til andres idealer

Et av argumentene der brukes mot dette er manglende motivasjon. Motivasjon er ikke noe du kan kjøpe på butikken, ikke sist jeg sjekket da. Motivasjon er noe vi genere om vi ønsker det. Som et kraftverk ikke har strøm, har vi ikke motivasjon. Som et kraftverk er i stand til å genere strøm til oss, er vi i stand til å genere motivasjon. Det samme gjør seg også gjeldene for kjærlighet, lyst, vilje og mye mer. Vi er som et kraftverk, vi kan genere det meste.

Jeg har full forståelse for at livet faktisk kan være vanskelig. Jeg har full forståelse for at mange i dag har utfordringer der hoper seg opp i livene sine. Pointen min er bare, at kun en person kan endre livets gang til det bedre og det er en selv. Om vi liker det eller ikke, så er det dessverre eller heldigvis sånn det er. Liker en ikke speilbildet som det er i dag, setter man i gang med å skape det speilbilde en ønsker å se. Vi fikk noen flere gener enn dyrene herunder genet å ta bevisste valg. La oss begynne å bruke dem!

Hvorfor gjør vi hva vi gjør?

Jeg tror vi må inspirere de unge mennesker til å brenne for noe. Brenner de ikke for noe brenner de rett og slett ut. Ja, det er jo liksom det som er hele greier her, utbrennings prosessen er i full gang. Det er ikke noen hemmelighet at suksessfulle mennesker, uansett område i livet, er de mennesker der med lidenskap, hver dag står opp fordi de har skapt noe å stå opp til. Oppskriften på suksess i livet er ikke akkurat raket forskning, den oppskriften finnes, fordi veldig mange mennesker har fullt den før. La oss begynne å lære de unge mennesker noe om dette for det er det der får dem til å kunne se verdien av- og bruke de kunnskaper og ferdigheter skolen gir dem.

Å sette ting i perspektiv er et formidabel verktøy til å skape endring og dermed utvikling. Gjennom å utfordre de unges eksisterende tankesett vil vi kunne skape en helt annen indre dialog som igjen vil føre med seg en helt annen ytre atferd. Jeg er personlig tilhenger av «keep it simple» metoden. Å holde ting simple og enkle har igjen og igjen hatt en tendens til å have den mest verdifulle effekt på menneskelig utvikling. Det har hjulpet meg selv gjennom livets utfordringer utallige gange. Jeg har vært den svake i barndommen og blitt mobbet litt. Jeg har vært ung og ugiddelig i skolen, fordi jeg ikke så vitsen i det, jeg så ikke det store bildet som jeg ser nå som snart 40-årig. Jeg har vært der hvor det var vanskelig å stå for noe selv grunnet manglende selvfølelse og selvtillit. Jeg har måtte velge utdannelse og valgt feil. Jeg har mistet mammaen min til kreft. Jeg har vært sykemeldt grunnet stress. Jeg har vært gjennom livets berg og dal bane som alle andre har.

Den reisen har brakt meg til hvor jeg er i dag. Å lære av livets skole har fått meg til å innse mange ting. En av tingene der står veldig tydelig for meg er, at livet må gi mening, livet må ha innhold, man på stå for noe, være noe. Hvis der ikke finnes noe mål og mening med det hele blir det vanskelig. Jeg tror nettopp manglende mål og mening er en av de helt basale utfordringer for nåtidens unge. De fleste har kunnskaper i massevis og ferdigheter godt nok til å klare det meste. Det de ikke har er mål og mening med hele greier og dermed ikke noen av de viktigste egenskaper heller, nemlig drive, holdninger og selvtillit.

Forskjellen der gjør forskjellen

Forestill deg engang nåtidens unge værende målrettede og sultne, med lyst til å bli til noe, være noe og stå for noe!

Forestill deg unge med pågangsmot, innstilling og troen på seg selv!

Noen mennesker har et ekstra gir. De har en utstråling av en annen verden. De har et drive der misunner de fleste og de har en selvtillit så høy at ser de seg i speilet ser de supermann! Du har sikkert møtt dem du også. De mennesker har en høyere DAC-faktor enn andre. (Drive/lidenskap, Attitude/holdninger og Confidense/selvtillit).

Forestill deg en sykkel. Bakhjulet på sykkelen representerer kunnskaper og ferdigheter. Forhjulene kan du styre med, og de representere din evne til å navigere og kommunisere.

Prøv å se for deg en sykkeltur, eller flere sykkelturer. Tenk på forskjellen mellom de dager hvor du tråkker til litt ekstra, de dage hvor du uredd tråkker fremover i høy fart, hvor motbakkene blir spist med stor appetitt og på de dagene hvor det går litt tregere, de dage hvor du leter etter flate områder eller etter bakker der det kun går nedover.

Årsaken til forskjellen mellom de dagene er jo ikke at du den ene dag hadde flere sykkel ferdigheter og den andre dagen mindre! Forskjellen var og er graden av ditt pågangsmot, din innstilling og din tro på deg selv.

Sådan er det også på alle andre områder i livet. Det er DAC-faktoren der er forskjellen som gjør forskjellen.

Jo høyere nivå av pågangsmot, positiv innstilling og tro på deg selv, desto bedre vil du være i stand til å utnytte dine ferdigheter og kunnskaper på en unik måte. Dette er og blir den avgjørende faktoren på om du vil lykkes på ulike områder i livet ditt eller ikke

.

Prøv å tenk på noe du er virkelig god til. Noe du er så god til at du kan gjøre det med lukket øyne. Noe du kan gjøre på «autopilot».

Hvilken følelse gir det deg?

Det gir deg helt sikkert «den gode følelse». Det er den følelse du skal finne frem på flest mulige områder i livet ditt.

Hvordan vil du føle deg dersom noen kommer for å kritisk granske det du gjør eller du må gjøre det foran et publikum? Det kan tenkes at du vil føle deg en smule ukomfortabel, en smule usikker. Din evne til å gjøre det du vet du kan på autopilot avtar. Du har ikke mistet noe kunnskap, noen ferdigheter i dette tenkte eksempel. Troen på deg selv deri mot, den har flyttet seg.

Pågangsmot, innstilling og troen på oss selv er som en justerbar ventil. En ventil der brukes til å skru på og av flyten av vår kompetanse og kunnskap. Det er denne ventil der tillater oss å utmerke oss på noen områder og gjøre det motsatte på andre områder.

Vi kan utvikle disse evnene om vi vil. Vi kan oppnå bedre balanse på sykkelen ved å sette oss attraktive mål, ved å ha en mening med det vi gjør og ved å være bevisste på retningen vi ønsker oss i.

Der vil alltid finnes humper og huller på veien. Sådan er livet og sådan er verden. Det er en naturlig del av det. Hvis du setter deg attraktive mål med en sterk følelse av det gir mening, vil denne drivkraften hjelpe deg over humpene og forbi hullene du uansett vil møte underveis på reisen din.

På den annen side, hvis du verken har et mål eller mening med det du gjør, blir du som en sykkel uten fart og fremdrift. Selv det minste hump vil føles som det største fjell og du vil komme ut av balanse og ganske hurtig falle av sykkelen. Det handler jo ikke om å falle ut av livet, men om å leve livet!

Har du lært å sykle, kan du også lære og leve og styre livet ditt i din retning!

Hvor mye trenes og undervises der i DAC-faktor der ute? For lite tror jeg. Jeg tror samtidig det er det der må til. Noen små justeringer, noen endrede perspektiver så kommer pågangsmotet, den positive innstillingen og selvtilliten til å fyke i taget!

Spørsmålet er blott om vi er villige til å styre fremtidens endringer i den retning?

Jeg er av den holdning at; we were all born to be awesome!